Nærkontakt

Det var jeg som så den først. Den lå skjult i buskaset, nesten usynlig mot det gule gresset. Vi betraktet den alle fascinert, glad for at det lå et solid gjerde mellom oss og den. Jeg grøsset av tanken på hva som kunne kunne skje hvis vi møtte en slik en ute i åpent lende. Ingen hyggelig tanke, det er i hvert fall sikkert. Vi knipset et par bilder før vi hoppet i bilen og dro videre.

Nærbilde

Dagens helt

Fant denne appelsinen i butikken forrige dagen. Denne appelsinen fortjener hederlig omtale. Denne appelsinen er en vinner, en underdog som har klart seg på tross av umulige odds. Der alle de andre appelsinene var runde og fine og i tråd med alle EU-forskrifter, er denne stygg, litt avlang og har appelsinhud. Likevel har den klart seg hele veien fra plantasjen i Sør-Afrika, gjennom tre grossistledd og hele veien fram til Kiwi i Prinsdal, uten at en eneste person langs veien har plukket den opp og tenkt: Det var jammen meg en skjev og stygg og rar appelsin, den kaster vi. Kort sagt: Når den hadde kommet så langt, fortjente den å bli kjøpt til slutt. Kona sier den er altfor lett og sannsynligvis er tørr og ekkel inni. Men jeg bryr meg ikke. For meg er dette den beste appelsinen man kan tenke seg. Altfor få appelsiner er som denne appelsinen.

Hvorfor ikke?

Det sjenerteste huset

Hvis jeg stiller meg bak denne busken og står helt stille uten å røre meg, så er det nok ingen som kan se meg ...

Om å sette ting i et skjevt lys

Sand til maskineriet?

Flukt

«Jeg blåser i hva dere sier om deigklumpers naturlige hensikt og alt det der. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å innordne meg! Jeg vil bli kunstner, eller popartist, eller reality-stjerne ... hva som helst egentlig, bare det ikke er brød! So long, brødhuer!»