Parabol

Det begynte som en vanlig krangel. Han ville ha parabolantenne for å se sport. Jeg sa ikke tale om. Han sto på sitt og sa at alle de andre gutta på jobben hadde og at han følte seg utenfor når de diskuterte Premier League. Jeg sa ikke tale om at jeg vil ha en svær stygg tallerken på husveggen. Han sa greit, da setter jeg opp en i skogen. Greit, sa jeg. Så lenge det er minst hundre meter fra huset.

Og nå tar vi inn både Premier League, japansk baseball, den sørafrikanske rugbyligaen, samt noe jeg er ganske sikker på er signaler fra romsonden Voyager 2. Jeg ser ikke så mye til ham lenger, men jeg slipper i hvert fall alt gnålet.

Geeeeeeeeeeeeeronimoooooooooo!

Angrende tagger

No escape

Advarsel

Spraygass derimot ...

Den lille trafikkjeglen går på besøk

Finn dem!

Ikke la dem slippe unna! De er som kjemper, men vi er som gresshopper! Vi vet ikke hvor de er, men vi kommer til å finne dem! De slipper ikke unna. De er lette å oppdage der de rager over folkemengden, på første plass på kino, med lute skuldre og hodet lett på skakke under lave tak. De er kanskje lengst, men vi, vi som må stå på tå for å nå opp til øverste hylle, vi som aldri rakk opp til de nederste eplene, vi som sparker oppover og ikke nedover, vi er flest. Vi skal overmanne dem, rive dem overende, og så skal vi se hvem som ser ned på hvem til slutt. Men hvis vi ikke skulle klare det, så blir det ingen premie, og ingen sjokolade, og ingen kake.

Innflytningsfest

«Ja, du må bare komme. Vi har åpent hus hos oss hele dagen i morgen. Vi har akkurat fått nye naboer, skjønner du. En dame i andre og en mann i kjelleren, og det syntes vi ikke kunne gå upåaktet hen. Nei, festen blir hos oss i første, men vi tenker å gå i samlet flokk litt ut på kvelden og kikke på dem. Ja, mannen i kjelleren kan vi kanskje få et glimt av gjennom kjellervinduet, men når det gjelder damen i andre, må vi nok pent banke på døra og bare håpe at hun åpner. Åh! Dette blir stas. Kom og se, da vel! Det er jo ikke hver dag det flytter inn nye folk her på Strandhjørnet!»

Uvel

Sorry. Var ikke meningen. Må ha spist noen dårlige brostein. Jeg klarte rett og slett ikke å stoppe. Skulle gjerne ha tørka opp etter meg, altså, men jeg er jo bare et hode på en mur. Er ikke stort man får gjort uten armer. Kanskje du kan hjelpe meg litt, eller hva, kamerat? En liten hånd? Skulle så gjerne ha fått rydda opp i dette før fruen kommer hjem ... Plis?

En ny vei

En ny framtid. Den ingen andre ville ha, den valgte jeg. Tenk hvor annerledes det kunne gått om jeg bare hadde søkt i tide. Et lykketreff at jeg er så dårlig til å holde frister.

Snøft

Ja, jeg vet det er folk som har det verre enn meg. At jeg i hvert fall slapp å lande på huet, sånn som Fritjof bak meg her. Det hjelper ikke. Jeg blir ikke i bedre humør av å tenke på sånt. Så snøft og pell deg vekk og la meg være i fred og snøft og hark og uff og æsj. Tror ikke jeg orker flere folk i dag, jeg. Kjenner jeg begynner å bli kvalm også. Så! Av sted med deg!

Ordensregler

Det gikk greit så lenge de kom én og én, men så fort to av dem ville bruke leideren på én gang, oppsto det trøbbel. Hvis de skulle samme vei, endte det bare med kappløp, og i høy sjø førte det ofte til knall og fall og utslåtte tenner. Hvis én skulle opp og den andre ned, var det ingen som ville slippe den andre forbi. Ofte resulterte det i regelrette håndgemeng, og det var ikke alltid like greit for billettørene å gå imellom. Til slutt måtte vi bare gi opp og rett og slett stenge den helt for menn. De henvises heller til den bredere leideren akterut. Fortsatt blir det bråk med én og annen mannlig passasjer som skal tøffe seg og vise at han ikke bryr seg om skiltingen, men det må vi vel bare leve med. Det viktigste er at vi har sagt klart ifra hvor skapet skal stå.

Revir

Dette er min stolpe, altså, det var jeg som så den først. Du har ingen rett til å stå der og glane. Pell deg vekk! Hvis du tror du kan komme her og stjele stolpa mi, så må du tro om igjen! Det er min stolpe, nemlig!

Dagens Zen

Kan du lese med lukkede øyne?

Sosial mobilitet

Sånn er det når man flytter fra en toroms til en ettroms. Plutselig hadde vi bare plass til halvparten så mange planter. Men vi hadde rett og slett ikke hjerte til å kaste noen. Løsningen ble å ta i bruk vinduskarmene både på utsiden og innsiden av vinduene. Det enkle er ofte de beste, vet du.

På veggen 2

Det hadde begynt som en vanlig krangel. Han hadde sagt noe ufølsomt, hun hadde blitt sår, men så hadde temperaturen steget, hun hadde blitt sint, reist seg brått opp, han, overrumplet av den plutselige bevegelsen, hadde tatt et skritt bakover, så ett til. I et isnende øyeblikk gikk det opp for henne hva som var i ferd med å skje. Hun så ham henge i luften, som en vanndråpe i perfekt likevekt mellom oppe og nede, så badegulvet langt, langt under ham. Så, uendelig sakte, begynte han å tippe bakover. Hun kastet seg mot ham ...

Zzzzzz

Mumle, mumle ... Zzzzzz ...

Gjesp .. høh?

Adresseforvirring

... og så tar du tredje vei til venstre etter den store elefantstatuen, og så er du der. Vi bor i nummer niogtjue ... nei, treogtredve ... nei ... eh ... forresten, jeg kommer og møter deg, jeg ...

Dementi

Jeg trodde først jeg måtte, men da jeg kom tilbake, hadde noen heldigvis hjulpet meg ut av klemma. Jeg mener, hva i all verden skal jeg med et kontorlokale?

Fredrik var ikke som alle de andre steinene i muren

Minibuss

Siesta

Down at the end of Lonely Street

– Ett dobbeltrom, takk.
– Nei, beklager, her hos oss har vi dessverre bare enkeltrom.
– To enkeltrom, da.
– Beklager, vi har bare ett.
– Ekstraseng?
– Nope. Hit kommer man alene ...

Verandaleppe

Hei, småen! Pell deg vekk. Jeg er ikke i humør, okey? Gå og plag noen andre heller, og la meg stå her og surmule i fred! Det er ingenting du kan gjøre uansett! Det er bare en sånn husgreie ...

Uskyldig dømt

«Slippmæjutslippmæjut! Jæ ha'kke gjort no' sier jeg! Jæ er uskyldig dømt! Hjælp! Hjælp!»