onsdag 5. september 2007

Penest på avstand

Jeg og Ingunn var i Kristiansand forleden helg. Vi ruslet en tur ned til sjøen. Der fikk vi øye på en flokk med svaner. «Svaner er penest på avstand,» sa jeg. Som for å motbevise denne påstanden, satte en av dem kursen mot oss. «Den vil sikkert ha mat,» sa Ingunn. «Synd vi ikke har noe.» Det viste seg at svaner - i hvert fall dette eksemplaret - faktisk er penest på avstand. Skjønt den ville blitt ti hakk mer sjarmerende om den nappet dunet ut av neseboret.


Vår nye kamerat var tydelig skuffet over at det ikke var mat å få, så den bestemte seg for å skifte strategi. Den prøvde først å hvese litt. Da det ikke ga resultater, begynte den å småspise litt på foten min.


Heller ikke det hjalp. Ingen mat å få. Da det i tillegg viste seg at alle vennene hans svømte rundt og mesket seg med brødsmuler som noen sto og kastet ut på andre siden av bukta, mistet den interessen totalt, vendte ryggen til oss og padlet avgårde.

Svaner: Penest på avstand

2 kommentarer:

Elisabeth sa...

Den svana hadde noe til felles med en mann jeg kjenner. Jeg sier ikke mer.

Sheta sa...

Høh. Da er han sikkert penest på avstand, han også.

Legg inn en kommentar