Plutselig var han der.

Tyven. Jeg sto gjemt bak parkometeret, så jeg tror ikke han så meg. Tre meter høy, og minst fire meter brei var han, med svær potetnese og fregner. Han så seg omkring med et fårete glis, trampet bort til bilen min og satte i et fryktinngytende brøl før han grep bilen med begge hender, snudde den opp ned og ristet på den så fotoapparat og håndveske og datamaskin og mobiltelefon og videokamera fløy til alle kanter. Da han hadde rasket med seg alt av verdi, rettet han seg opp og luntet fornøyd videre på jakt etter neste offer. Jeg sto hjelpeløs igjen og kunne ikke annet enn å angre på at jeg ikke selv hadde tømt bilen - før tyven gjorde det. Det er det verste jeg noen gang har opplevd.