Sosial mobilitet

Sånn er det når man flytter fra en toroms til en ettroms. Plutselig hadde vi bare plass til halvparten så mange planter. Men vi hadde rett og slett ikke hjerte til å kaste noen. Løsningen ble å ta i bruk vinduskarmene både på utsiden og innsiden av vinduene. Det enkle er ofte de beste, vet du.

På veggen 2

Det hadde begynt som en vanlig krangel. Han hadde sagt noe ufølsomt, hun hadde blitt sår, men så hadde temperaturen steget, hun hadde blitt sint, reist seg brått opp, han, overrumplet av den plutselige bevegelsen, hadde tatt et skritt bakover, så ett til. I et isnende øyeblikk gikk det opp for henne hva som var i ferd med å skje. Hun så ham henge i luften, som en vanndråpe i perfekt likevekt mellom oppe og nede, så badegulvet langt, langt under ham. Så, uendelig sakte, begynte han å tippe bakover. Hun kastet seg mot ham ...

Zzzzzz

Mumle, mumle ... Zzzzzz ...

Gjesp .. høh?

Adresseforvirring

... og så tar du tredje vei til venstre etter den store elefantstatuen, og så er du der. Vi bor i nummer niogtjue ... nei, treogtredve ... nei ... eh ... forresten, jeg kommer og møter deg, jeg ...

Dementi

Jeg trodde først jeg måtte, men da jeg kom tilbake, hadde noen heldigvis hjulpet meg ut av klemma. Jeg mener, hva i all verden skal jeg med et kontorlokale?

Fredrik var ikke som alle de andre steinene i muren

Minibuss

Siesta

Down at the end of Lonely Street

– Ett dobbeltrom, takk.
– Nei, beklager, her hos oss har vi dessverre bare enkeltrom.
– To enkeltrom, da.
– Beklager, vi har bare ett.
– Ekstraseng?
– Nope. Hit kommer man alene ...

Verandaleppe

Hei, småen! Pell deg vekk. Jeg er ikke i humør, okey? Gå og plag noen andre heller, og la meg stå her og surmule i fred! Det er ingenting du kan gjøre uansett! Det er bare en sånn husgreie ...

Uskyldig dømt

«Slippmæjutslippmæjut! Jæ ha'kke gjort no' sier jeg! Jæ er uskyldig dømt! Hjælp! Hjælp!»

House party

Prateprateprateprateprateprateprate...(gjesp)...prateprateprateprateprate. Flere enn meg som kjeder seg? Skal vi finne en annen fest? Kom igjen, 'a, vi har stått her i en halv evighet. Jeg tror jeg har begynt å flasse også. Her ... på halsen ... kan du se det? OK. That's it, jeg går! Dere må bare bli igjen hvis dere vil, men I'm out of here!

Nærkontakt

Det var jeg som så den først. Den lå skjult i buskaset, nesten usynlig mot det gule gresset. Vi betraktet den alle fascinert, glad for at det lå et solid gjerde mellom oss og den. Jeg grøsset av tanken på hva som kunne kunne skje hvis vi møtte en slik en ute i åpent lende. Ingen hyggelig tanke, det er i hvert fall sikkert. Vi knipset et par bilder før vi hoppet i bilen og dro videre.

Nærbilde

Dagens helt

Fant denne appelsinen i butikken forrige dagen. Denne appelsinen fortjener hederlig omtale. Denne appelsinen er en vinner, en underdog som har klart seg på tross av umulige odds. Der alle de andre appelsinene var runde og fine og i tråd med alle EU-forskrifter, er denne stygg, litt avlang og har appelsinhud. Likevel har den klart seg hele veien fra plantasjen i Sør-Afrika, gjennom tre grossistledd og hele veien fram til Kiwi i Prinsdal, uten at en eneste person langs veien har plukket den opp og tenkt: Det var jammen meg en skjev og stygg og rar appelsin, den kaster vi. Kort sagt: Når den hadde kommet så langt, fortjente den å bli kjøpt til slutt. Kona sier den er altfor lett og sannsynligvis er tørr og ekkel inni. Men jeg bryr meg ikke. For meg er dette den beste appelsinen man kan tenke seg. Altfor få appelsiner er som denne appelsinen.

Hvorfor ikke?

Det sjenerteste huset

Hvis jeg stiller meg bak denne busken og står helt stille uten å røre meg, så er det nok ingen som kan se meg ...

Om å sette ting i et skjevt lys

Sand til maskineriet?

Flukt

«Jeg blåser i hva dere sier om deigklumpers naturlige hensikt og alt det der. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å innordne meg! Jeg vil bli kunstner, eller popartist, eller reality-stjerne ... hva som helst egentlig, bare det ikke er brød! So long, brødhuer!»

På veggen

– Hva er det for noe? Er du lei deg? Si hva det er, da! Er det jeg som har gjort noe? Ikke hold på sånn, vær så snill! Det er det verste jeg vet når du stenger meg ute på den måten! Si noe, da!

– Neida, kjære, det er ikke deg, det har bare vært så mye å gjøre på jobben i det siste. Vi går til knes i plakk for tiden, og det er så vanskelig å komme til visdomstennene, og sjefen er etter meg hele tiden. Jeg ... jeg ...

– Ja ...

– Jeg er bare så redd for å mislykkes.

Sementblanderen

Sementblander i sitt naturlige miljø

Mange turister trekker til Runde i Møre og Romsdal i håp om å få et glimt av den sjeldne lundefuglen. Det mange ikke vet, er at Runde også er hekkeplass for en annen sjelden fugl: Sementblanderen. Sementblanderen kan ikke fly, men på grunn av det harde skallet har den få naturlige fiender. Ville sementblandere er vanligvis folkesky, men de er lette å temme og har stor utbredelse som nyttedyr. Selv om de er ganske vanlig å finne i fangenskap, er det ytterst få ville eksemplarer igjen. Runde er faktisk ett av de få stedene i verden hvor det fortsatt er mulig å observere sementblanderen i sitt naturlige miljø. Med sin karakteristiske rustrøde farge er den lett å få øye på.

Denne krabaten har visst parkert ulovlig

Tur

Jeg snudde meg rundt og skvatt minst en halvmeter. Der sto den igjen og stirret på meg med sultne, bedende øyne og gapende kjeft. Den røde kofferten. Det var ikke mer enn ti minutter siden jeg hadde båret den ned i boden, men nå var den altså tilbake. Hvordan den hadde klart å komme seg ubemerket opp trappa på de små hjulene sine, var mer enn jeg kunne forstå.

Jeg skjønte hva den ville. Det nyttet ikke å stritte imot. Jeg gikk opp på soverommet og begynte å legge fram toalettsaker, t-skjorter, rent undertøy og andre ting jeg trengte. Jeg stablet alt pent oppå hverandre før jeg bar det ned på stua og slengte alt i gapet på kofferten. Jeg bestilte flybillett på laptopen før jeg klappet den sammen og lot den gå samme veien. Det var på tide å reise.

Stup

«Mannen min? Nei, han stupte i plenen en gang i fjor høst. Jeg hadde egentlig tenkt å grave ham opp, men du vet åssen det er. Man planlegger å gjøre en ting, men så utsetter man det bare dag etter dag, og plutselig hadde han slått rot, og nå er det ikke råd å få ham opp, uansett hva jeg prøver på. Så nå har jeg egentlig gitt opp. Men han tar seg jo ganske godt ut i hagen også, da, syns du ikke?»

I can fly! I can fly!

Solidaritet over landegrenser

Videoen taler egentlig for seg selv, så vi holder tann for tunge.

Kilde: Wronging Rights