søndag 18. juli 2010

Tur

Jeg snudde meg rundt og skvatt minst en halvmeter. Der sto den igjen og stirret på meg med sultne, bedende øyne og gapende kjeft. Den røde kofferten. Det var ikke mer enn ti minutter siden jeg hadde båret den ned i boden, men nå var den altså tilbake. Hvordan den hadde klart å komme seg ubemerket opp trappa på de små hjulene sine, var mer enn jeg kunne forstå.

Jeg skjønte hva den ville. Det nyttet ikke å stritte imot. Jeg gikk opp på soverommet og begynte å legge fram toalettsaker, t-skjorter, rent undertøy og andre ting jeg trengte. Jeg stablet alt pent oppå hverandre før jeg bar det ned på stua og slengte alt i gapet på kofferten. Jeg bestilte flybillett på laptopen før jeg klappet den sammen og lot den gå samme veien. Det var på tide å reise.

2 kommentarer:

Ingunn sa...

Får jeg være med? Eller er det bare du og kofferten som skal på tur?

Sheta sa...

Det må du nesten spørre kofferten om. Det er den som bestemmer.

Legg inn en kommentar